Som lyset over Jomfruland

"Lyset skifter,

den gode varmen er forbi.

Det virker som om

alle mørke krefter

slippes fri."

(Jan Schwencke, hodethalter.no)

1.

Lave skyer,

         som skinner i pastell.

Gir løfter om en fin,

         og stille sommerkveld.

Et dryss av regn

setter fargesterke spor:

Regnbuen, så mektig

som et smykke

rundt vår jord.

2.

Høy himmel,

         sval solgangsbris.

Så et drag fra nord,

         kaldt som is.

Lyset skifter,

         den gode varmen er forbi.

Det virker som om alle

         mørke krefter

         slippes fri.

Refr:

Foranderlig!

Forunderlig!

Foranderlig -

         som lyset

         over åpent vann,

         som lyset

         langs en vakker strand.

Det vakreste jeg vet

         er lyset over Jomfruland.

3.

Stormen herjer,

         den gjør dag til natt.

Uregjerlig, fascinerende,

         røver med seg lysets skatt.

Men intet varer evig,

         det blir atter stille vann.

Og lyset finner vei

         og skinner

         over land.

Refr:

4.

Lilla mørke,

         som et teppe av velur.

Bestrødd med ørsmå stjerner,

         Venus og Merkur.

Snart lysner dagen,

         det siste stjernestøvet dør.

Solen varmer godt,

         ja, enda sterkere

         enn før.

Refr: