Sofapute

"Nå skal jeg bli her ute.

 Utenfor min egen vindusrute.

 Har åpne øyne, har fått mot.

 Og brent min sofapute."

 

(Tekst: Jan Schwencke)

1.

Jeg sitter inne, en dag til.

Alt ute lever, og gir liv.

En vår har kommet, lys og mild.

Den skjærer i meg som en kniv.

Refr:

Jeg burde vært der ute.

Utenfor min egen vindusrute.

Jeg vil ut, men er for redd.

Jeg er en sofapute.

2.

Kan jeg ønske meg no’ mer?

Kjenner hver krok, det gir meg fred.

Jeg titter ut på alt som skjer.

Gjør meg no’n tanker og ser ned.

Refr:

3.

Jeg vil bli hørt, jeg vil bli sett.

Men jeg er liten, mangler mot.

Et liv i tåke æ’kke lett.

Savner det liv som jeg forlot.

Refr:

4.

Nå står jeg ute, titter inn.

På der jeg satt så mang en stund.

Igjen er gleden i mitt sinn.

Smilet er tilbake på min munn.

Refr:

Nå skal jeg bli her ute.

Utenfor min egen vindusrute.

Har åpne øyne, har fått mot.

Og brent min sofapute.