Porten i gjerdet

"En drøm om et gjerde

-

og hvordan vi river det ned.

For uten skiller - og med kjærlighetsbriller -

finnes kun du og jeg og en sjelenes fred."

(Tekst: Jan Schwencke)

1.

Du går langs mitt gjerde

– og jeg går nysgjerrig langs ditt.

Tiden står stille. Gjerdet er skillet.

Og det som vi deler er skinnende hvitt.

Jeg ser over til deg. Du ser over til meg

noen korte sekunder, for vi er begge på vei

til alt som skal gjøres

–      til alt det vi må.

Vi kaster et blikk

–      og så må vi gå.

Refr:

Hva er det som gjør

–      ja, hva er det som gjør

at hjertet slår fort?

Hva er det som gjør

–      ja, hva er det som gjør

at jeg drømmer meg bort?

Hva er det som gjør at tiden står stille

en hel evighet? Jo: Kjærlighet!

2.

Et smil over gjerdet

– det er første tegn på kontakt.

Og med det samme tennes en flamme

og etter en stund blir det første ord sagt.

Jeg sier ett ord til deg. Du sier ett ord til meg.

Du skal ut, jeg skal inn. Men vi får begge sagt: ”Hei!”

Det blir sagt med et smil

– er langt mer enn et ord.

Og gleden det gir meg

er uventet stor.

3.

Du åpner porten i gjerdet

- og sier kort: ”Kom nå inn!”

Jeg kjenner jeg nøler, men det som jeg føler

er ”Kanskje kan denne kvinnen bli min?”

Du sier: ”Vil du ha te?” Jeg sier: ”Ja, gjerne det!”

Jeg blir med deg inn, og tenker: ”Hva vil nå skje?”

Vi drikker opp hver vår kopp,

og vi småprater litt.

Til slutt sier jeg takk

og går så hjem til mitt.

4.

En drøm om et gjerde

- og hvordan vi river det ned.

For uten skiller og med kjærlighetsbriller

finnes kun du og jeg og en sjelenes fred.

Jeg tenker på deg - tror du tenker på meg.

Jeg ser for meg oss på en lys, åpen vei.

Men tør jeg å håpe,

ja, tør jeg å tro

at et stykke der fremme

finnes et sted for oss to?