3. «Jeg har jukset litt – brukt venstre hånd litt for mye!»

I det første innlegget om Susanne (23. desember) hadde hun bestemt seg for å lage et sengeteppe. Etter hjerneslaget for et år siden har hun slitt med en svakere høyrehånd, og har derfor kompensert med venstre. Å lage et sengeteppe var en motiverende tanke. Hun kunne bevise for seg selv og andre at hun kunne bruke høyrehånden mer aktivt, samtidig som hun kunne vise at hun kunne gjøre noe ferdig – noe som hun også har slitt med. I forrige innlegg (2. mars) var hun godt i gang med syingen. Denne gangen er hun ikke like fornøyd med seg selv og hva hun har fått gjort siden sist. Men se på teppet, det ser da veldig flott ut!

LYST TIL Å GI DET TIL MAMMA
Susanne: «Det jeg erfarte med teppet nå var at det var ikke så lett allikevel. Nå har jeg virkelig lyst til å gi det til mamma, så hun kan fullføre. Dels fordi det har blitt tyngre enn jeg hadde regnet med - og vanskeligere.

Det at det har blitt tyngre skyldes bakstykket. Da jeg fikk på det, ble alt hardere og vanskeligere å håndtere. Jeg prøvde alt jeg kunne for å få det rett, men allikevel ble det skjevt. Vet egentlig ikke hva jeg har gjort feil, men det kan sikkert mamma forklare meg senere. Og så tror jeg at jeg må feste det på en annen måte. Mamma har forklart meg noen måter jeg kan gjøre det på, så det skal nok gå. Men jeg tror ikke det blir sånn jeg egentlig hadde tenkt.

ENKLERE Å BRUKE VENSTRE
Og så har jeg brukt venstrehånda mer enn planlagt óg. I og med at teppet ble tyngre, ble det "enklere" å bruke venstre, så jeg bytta; satte i nåler med venstre og tok de ut med høyre. Juks ja, men sånn ble det.

Og så har det gått lengre og lengre mellom hver gang jeg jobber med det óg. Ikke at jeg velger å sitte i sofaen og se på TV i stedet. Men jeg gjør andre ting. Småtterier som jeg burde ha gjort for lenge siden. Jeg bestemte meg egentlig for å gjøre ferdig én ting før jeg begynte på noe annet, men sånn ble det heller ikke. Det positive er at jeg får gjort de tinga jeg skulle gjort for lenge siden. Så (som mitt motto er): Det er aldri så ille at det ikke er godt for noe!

FERDIG TIL PÅSKE?
Det jeg har igjen nå er å sy et par småsømmer, vaske teppet, vrenge det (sånn at den rette siden kommer ut), sy det igjen og feste det. Så håper jeg at det blir sånn ca. slik jeg hadde sett det for meg. Planen var å bli ferdig med alt før påske, og det skal jeg virkelig prøve å holde!»

Som Susannes likemann er min oppgave å støtte og motivere henne. Mange i hennes situasjon mangler initiativ. Det kjenner jeg godt til selv. Og når man har startet på noe, kan utfordringen være å holde fokus på arbeidet over tid, ikke la seg avlede, men greie å fullføre. Jeg skal fortsatt støtte og motivere henne, men det er hun som har ansvaret for at noe blir gjort.